Skolevesenet i Sortasgrenda

Forord

Her har jeg forsøkt å sammenfatte hvordan skolevesenet i Sortasgrenda utviklet seg; - fra starten med omgangsskole, til grenda fikk egen kommunal skolestue på Sortesvang i 1917 og helt frem til denne ble nedlagt i 1964. I farten har jeg sikkert oversett og glemt noe viktige informasjon som burde ha vært med. Videre tror jeg heller ikke at lista over personer som har vært lærere eller vikarer ved Sorte skole, er helt komplett. Derfor ber jeg om tilbakemelding slik at jeg kan korrigere dokumentet.
Videre hadde det vært artig å fått samlet sammen så mange klassebilder som mulig, og lagt disse ut på dette nettstedet til felles glede. Send meg et klassebilde eller kontakt meg.

Kontakt meg via denne linken...

Roar Aarnes

Omgangsskola

I 1762 ble dalføret inndelt i 7 skoledistrikt . Hvert sogn (Lånke, Skatval og Meråker) var et eget skoledistrikt, mens Hegra og Værnes ble delt i 2 skoledistrikt hver. Hvert skoledistrikt var inndelt i roder, som igjen var grunnlaget for omgangsskolen.
Det finnes ikke gode opplysninger om hvor, når og hvordan omgangsskolen var organisert i Sortasgrenda. De først opplysningene finner vi i prost Lorentz Witterups innberetning  av 12. November 1812. Her opplyser han at det i Lånke finnes 2 omreisende ”skoleholdere”. Den ene var lærer og kirkesanger Joen Ingvaldsen, som var kjent for sin kraftige sangstemme. Han var født på Brende i Meråker i september 1757. Prosten Johan Støren ansatte Ingvaldsen som lærer i Stjørdal i 1787. I 1802 var han kirkesanger i Lånke kirke. Han ble omtalt med en ”fortrinlig syngestemme” og og han hadde ellers ”lyst og bequemmelighet til at undervise og overhøre”.  Ifølge folketradisjonen sang Ingvaldsen flere ganger om kapp med andre ”storklokkere”, men disse kom alltid til kort. Skolelærer Peder Estensen skriver i sine erindringer: ” Kirkesanger Ingvoldsen havde saa høi Stemme at han hørtes paa lang Afstand”.
Den andre omgangslæreren i Lånke var Halvor Larsen som da var 44 år, og ut fra dette måtte være født i 1768. Prost Witterup sier at Halvor Larsen ”er tro og bequem till at lære, tenker fornuftig og synger maadelig”.
Lærerne var utstyrt med: ”Kart over hver Verdensdel og et Planiglobium, Hallager geografi, en Bog kaldet Almuens Lærer, Jakob Feddersens kristelige Sædelære, Salsmann Peder Jensen om Børneoppdragelsen, en Agerdyrkningsbog og en Havedyrkningsbog samt en del Bibler.”
I 1827 kom en ny skolelov som skulle gjøre undervisningen mer strukturert. Da ble det også innført skoleprotokoller. Lærerne ”skulde for hver Dag give Præsten en Indberetning om hvormange Børn under og hvormange over 12 Aar der var i skolen”. Fagene det ble undervist i var kristendom, lesing, skriving, regning og sang. Skoleplikten var i prinsippet fra 7 års alder og til man ble konfirmert.
Ifølge innberetningen som sogneprest Hieronymus Heyerdahl ga i 1836 var det 3 omgangsskolelærere i Lånke: Kirkesanger Peder Vang, Johan Myhr og Peder Estensen. ”Disse er duelige til deres kall. De fleste har af mig Heyerdahl hatt nogen undervisning og veiledning og er bekjendt med Veksleundervisningsmetoden, for så vidt den er anvendelig i omgangsskolen”. Johan Myhr var lærer i Sorta.
Skolen startet vanligvis om høsten i midten av oktober og sluttet siste uka i april. Peder Estensen skriver også i sine erindringer at ”i Begyndelsen syntes Forældrene at det var unødvendig at Pigerne havde Skrivning og Regning, men saa fandt de sig senere ogsaa deri”.

Fast skolestue i Øster-Sorta

I 1860 kom det ny skolelov. Omgangsskolene opphørte og prestegjeldet ble inndelt i skolekretser med faste skolesteder. Lånke ble da delt inn i kretsene: Røan, Rødde, Dybvad, Veiset, Elvran, Jullum og Geving, samt skole på Jøssåsen. (Røan og Øfsti ble skolekrets nr. 12).  Johan Myhr var lærer i Røan skolekrets samtidig som han var lærer ved skolen i Øfsti.
I 1890 ble det registrert 80 skolepliktige barn i Øfsti og Sorte skolekrets, og var den desidert største skolekretsen i Lånke. Til sammenligning hadde Elvran 52, Jullum og Dybvad 51, og Lunke og Geving 59 elever. Ole A Thorgaard var da lærer i Sorte og Øfsti.

Øster-Sorte på slutten av 1800-tallet. Skolestua til høyre

25. november 1890 bevilget skolestyret følgende anskaffer til Sorte skole:” Melodier til Seips Sangbog, Nicolaisens Hovedregneopgaver. 1 Hefte sammes Regnebog for Landsskolen med Facitbog.”

Den 10. mars 1891 ble det vedtatt i skolestyret at fysiske avstraffelser ikke skulle finne sted ved Sorte skole. Vedtaket lyder som følger: ”Legemlig tugt tillades i Drægseths, Tillers, Langstenens, Volds, Kvislabakkens, Halsens og Lunke Kreds – hvorimod den ikke er tillatt i Vinge, Moksnes, Birkens, Kvaals, Øfsti, Sorte, Jullums og Elvrums Kredse.”  
I 1896 avslo formannskapet i Stjørdal kommune en søknad fra Serianna (Sigrid-Anna) Slungård om skyssgodtgjørelse da hun ambulerte mellom Sorte, Vassbygda og ”Skatvold”. Serianna Slungård fikk ingen lang lærerkarriære, - hun døde i 1898 kun 25 år gammel.

I Herredstyreprotokollen fra 1901 går det fram at Sorte skole er to-delt med 1 lærer og en lærerinne ansatt.
Fra 1. januar 1902 ble Lånke egen kommune, og skolevesenet ble delt i 4 skolekretser: Sorte, Leren, Elvran og Jøssås krets. Ole Albert Moum var da lærer i Sorte krets, samtidig som han også var lærer i Øfsti krets som da tilhørte Stjørdal kommune. Etter avtale mellom Stjørdal og Lånke kommune varte denne ordningen frem til 1905.

 


Lesebok fra 1884 brukt ved Sorte skole.

I 1902 var Sorte skole 2-delt med 10 ukers undervisning i hver avdeling, samt 1 uke håndarbeid for jentene i storskolen.
I 1905 da ordningen med felles lærer i Sorte og Øfsti opphørte, fikk Øfsti ny lærer, og Ole Albert Moum fikk da Jøssås skole i tillegg til Sorte. I 1905 ble også lesetiden ved Sorte skole økt med 2 uker i begge klassetrinnene.

I 1922 ble det innført fullstendig 3-deling av klassene ved Sorte skole med henholdsvis 10, 12 og 14 uker årlig for hver klasse. (Denne ordningen fortsatte til 1939).

Frem til 1916 foregikk undervisningen i Øster-Sorta (Gnr. 151, br. 1) hvor lokaler ble leid av Johan Petter Sorte. Johan Petter var forresten gift med Ingeborg Skjærvold fra Skatval som i flere år var lærerinne i Lånke og Leiren skolekrets. Ingeborg og Johan Petter ble gift i 1902. Ingeborg brukte sykkel for å komme seg på jobb, men om vinteren når været dårlig, kjørte Johan Petter henne i spisslede til Leira.

Sorte skole ca 1913: Første rekke: Anders Dahle, ukjent, John Ekren, Nils Rønning, ukjent, Bjarne Åsheim, Jakob Sorte,
2. rekke: Ragnhild Berg, Tordis Sorte, Åsta Hjelsvold, Anna Sorte, ukjent, ukjent, Ovedie Rønning.
3. rekke: Martin Lillemo, Petter Sorte, Ludvig Myran, Hans Berg, Peder Sorte, Tormod Lillemo, Erling Sorte, Alfred Åsheim.
Bakerst: Lærer Harald Nygård fra Frosta

Ny skole på Sortesvang

Etter hver meldte det seg krav om at også Sorte skolekrets skulle ha en egen kommuneeid skole. I kommunestyremøte 28. mai 1914 ble dette diskutert, og det ble enstemmig vedtatt å ta opp et lån på kr. 12.000,- for å bygge ny skole. Etter vedtak i oktober 1915 ble det besluttet å sette i gang. Vedtaket om å kjøpe tomt var allerede tatt, for skyldelingsforretning mellom Sivert P. Sorte og Lånke kommune ble gjort 22. april 1915.

Skylddelingsforretning:
Aar 1915 den 22. april avholdt undertegnede av lensmanden opnævnte mænd skylddelingsforretning over gaarden Sorte nordre, gnr. 153 bnr. 2 av skyld mark 3,71 i Laanke herred, tilhørende Sivert P. Sorte i anledning av, at der er solgt 1 parcel av gaarden til Laanke kommune representert av hr. ordfører T. Sætnan. Mandopnævnelsen vedlegges. Av mændene har samtlige avlagt ed som skjønsmænd. Ved forretningen mødte saavel sælger som kjøper. At varsle tilstøtende naboer er fundet ufornødent. Mændene valgte til formand A. Thyholdt. Over den del av gaarden som er fraskilt, meddeles her følgende grænsebeskrivelse: Den solgte parcel, som utgjør 20 ar dyrket jord, er beliggende paa den søndre side av den rodelagte bygdevei Eidum – Berg i hjørnet vestenfor bygdeveien Stuberg – Sorte, der hvor denne vei forbindes med den førstnævnte. Parcellen støter i vest og øst til hovedbølet og er i vest skilt fra dette ved nedrammede pæler og i øst ved bygdeveien Stuberg – Sorte. I nord grænser ogsaa til hovedbølet og danner grænsen her av førstnævnte bygdevei. Endelig støter parcellen i syd til Sorte vestre, gnr. 152 bnr. 3 og Sorte vestre ytre, gnr 152 bnr. 4. Det bevidnes: a) At ved delingen nyt fællesskap ikke er skiftet. B) At hvert bruk har faat en for fredning og benyttelse saa hensigtsmessig form som forholdene tillater. Skylden for den fraskilte del blev bestemt til mrk. 0,18. Hovedbølets gjenværende skyld utgjør mark 3,53. Den fraskilte del er git bruksnavn Sortesvang. Bestemmelse angaaende omkostningerne ved forretningens avholdelse og tinglysning: Omkostningerne blir at utrede av Kommunen. Parterne blev gjort bekjendt med, at forretningen kan paankes til overskjøn forsaavidt angaar skyldsættelsen og den i marken foretagne deling og at begjæring herom maa være fremsat til sorenskriveren (fogden) inden 3 maaneder fra nærværende forretnings tinglysning. Vi erklærer at vi har utført forretningen efter bedste skjøn og overbevisning i henhold til avlagt ed. Vi har bestemt at formanden A Thyholdt skal besørge forretningen indlevert (indsendt) til sorenskriverern til tinglysning.

Andr. Thyholdt, Olaf Jullum, Peder I Elverbak


Kjøpesummen var kr. 500 og skjøtet ble undertegnet 14. mai samme år.

Skjøte:
Undertegnede Sivert P. Sorte erklærer herved at ha solgt, likesom jeg herved sælger, skjøter og overdrar til Laanke kommune en parcel, 20 ar dyrket jord av min i Laanke, Nedre Stjørdalen, beliggende ejendom Sorte Nordre, gno 153, bno 2 av skyld mrk. 3.7i, hvilken parcel ved skylddelingsforrening av 22de april 1915 fik navnet Sortesvang og er skyld av mrk. 0.18 – for en sum av kr. 500,- fem hundrede – Kroner – og forøvrig paa betingelse, at kjøpesummen betales inden 1ste mai 1915, at kjøperen besørger og bekoster ejendommen for fremtiden, og at sælger i tilfælde odelssøksmaal holder kommunen i den anledning i enhver henseende helt skadesløs. Thi skal nævnte ejendom tilhøre kjøperen som lovlig erhvervet og forbliver jeg hans hjemmelsmand efter loven.
Laanke den 10de mai 1915,
Sivert P. Sorte

Til vitterlighet: Andr. Tyholdt,       Ingeborganna Thyholdt

Den nye skola på Sortesvang sto ferdig for innflytting og ble offentlig åpnet 12. oktober 1917.  Skolebygningen inneholdt et klasseværelse, sløydlokale og rommelig bolig for læreren. En mindre uthusbygning ble også oppført. Tomta var på 2 mål beregnet for lekeplass og hage. Springvann ble lagt inn. Hele prosjektet kostet kr. 21.141,35.
Iver Hansen (bodde på Dybvadstrøen), Iver Myran og Petter Berg (Litj-Petter på Myra) satte opp bygget og Martin Sortesrønning la takstein.
Sløydsalen i andre etasje ble tatt i bruk som eget klasserom for småskolen, og håndarbeid og sløydundervisning ble avholdt på slutten av skoleåret.

Da nyskola ble tatt i bruk, var Arne Arntzen lærer. Han flytta inn i den nye lærerboligen sammen med kona Magda og den nyfødte dattera Arnhild. Lærer Arntsen ble imidlertid ikke boende lenge i skolestua. Han fikk skjøte på tomt av Bortinus Eidum i 1920 og bygde ”Fjellstua” og bosatte seg der med familien.

Etter at lærer Arntsen flyttet dit, ble lærerboligen delvis stående tom, eller utleid. Sivert B. Aasheim bodde en tid på skola mens han bygde hus på Myrstad. Under krigen var banevokter Johan Martin Krokstad leietager på skola.

 


Klassbilde fra 1925:
Første rekke: Olaug Hjelsvold, Ellen Stendal, Johanne Dahle, Borghild Stræte, Borghild Nilsen og Arnhild Artnsen.
Andre rekke: Ingvar Berg, Martin Stræte, Sivert Gulaker, Olaf Dahle og Magne Schanke.
Tredje rekke: Olaf Sorte, John Hjelsvold, John Thyholt, Gunnar Stræte, Reidar Rønning og Oskar Hjelsvold.
Lengst til høyre lærer Arne Antsen.

Etter krigen da skola skulle huse bolig for 2 lærere, ble huset forlenget med 3,5 m mot øst. Inngangen til lærerboligen var opprinnelig på tverrenden av huset mot øst, men nå fikk huset nytt kjøkken og oppholdsrom i første etasjen i denne enden samt 2 nye soverom i 2. etasje. Inngangen til lærerboligene ble nå flyttet til langsida på huset.
Etter krigen og fram til skola ble nedlagt i 1962 var det firedelt skole i Sorta. Første klasse for seg, og så to og to klasser, - andre og tredje, - fjerde og femte og  så sjette og syvende klasse sammen. Elevene gikk annenhver dag, 6 dager i uka.

17. maitog klar for avgang fra Sorte skole 1938

Hvert år, den 17. mai, samlet elever og foreldre seg ved skola, masjerte etter fanen til Lånk-kirka for deltakelse på gudstjenesten. Deretter var det folketog nedover til Hell sammen med Leira skole og andre lag og organsisajoner. Etter en runde på Hell, returnerte toget til Trudvang hvor det var tale for dagen, leker, brus og is-spising.

Sorte skole ble nedlagt 1964.
Rolf Sørli kjøpte eiendommen i 1969
16.september 1993 brant Sorte skole ned til grunnen.

Lærere ved Sorte skole

Johan Pedersen Myhr som var lærer både i Sorte og Øfst, var født i 1808. Han var sønn av Peder Johnsen Myhr som var klokker ved Værnes kirke (Bosatt på Moksnes). Johans 3 år yngre bror, Otte var også lærer i Lånke. Han bygden hus og bosatte seg på Julsethaugen. Den yngste broren, Lorents som hadde lærerprøve fra Klæbu seminar, var også en tid lærer i Lånke, men var bosatt på Stjørdal og ble fast lærer der.
Johan Myhr bodde på husmannsplassen Slungårdsåsen sammen med kona Ingeranna. De hadde 4 barn og ei fosterdatter. I folketellinga fra 1865 er han ført opp som: ”Skolelærer og Husmand med Jord”. Det var ikke dyr på gården.
Johan P Myhr er antagelig den læreren som hadde sitt lengste virke i Sorte. Han begynte som omgangsskolelærer før 1836 og ble den først lærer da Sorte fikk fast skole i 1860. Hans totale lærervirke strakk seg kanskje opp mot 50 år.
Johan Myhr ble også ofte benyttet når skriftlige dokumenter skulle utformes. Mange skylddelingssforretninger, skøter, skifter og kårkontrakter er ført i hånden av han, hvor han også bevitner: ”Til vitterlighed Johan P Myhr”
Johan P Myhr døde i 14. januar 1892, 84 år gammel.

Ole Albert Moum var født i Åfjorden i 1877. Han var først lærer i Elvran (folketellinga i 1900 bosatt i Elvran Gnr. 193 br. 1), men i 1902 var han lærer i Sorta.

Arne Arntsen, født i Hegra i 1886, tok ”høiere lærerprøve” ved Levanger Lærerskole i 1907. Var ansatt som lærer i Hegra, Tynset og Klæbu inntil han i 1916 ble ansatt ved Sorte skole og var lærer her inntil 1947. Gift med Magda Nilsen (f 1888 – d 1922) Bygde hus og bosatte seg på Fjellstua ved Eidumslia.

Rolf Sørli, født 1904 i Vinje i Hemne kommune. Sørli hadde eksamen fra Levanger Lærerskole. Rolf Sørli var lærer ved Sorte skole fra 1947 og helt frem til den ble nedlagt i 1962. Sørli ble da rektor ved Lånke skole frem til han gikk av med pensjon i 1971.
Rolf Sørli spilte orgel, mandolin og fiolin.

Lærere og vikarer ved Sorte skole etter kommunedelingen i 1902:

  • Ole Albert. Moum
  • P. Størseth
  • P. Fuglheim,
  • N. Evjen
  • G. Vormdal
  • Harald Nygård, Frosta
  • Arne Arntsen, Hegra
  • Borghild Hofstad
  • Rolf Sørli, Hemne
  • Johan Solberg
  • Gunvor Øfsti Solberg
  • Magnhild Myrold, Eid i Nordfjord
  • Inger Marna Beskeland, Frosta
  • Ingrid Warholm, Brønnøysunde
  • Astrid Svare Jordal, Stjørdal
  • Bjarne Iversen, Furan Lånke

 

Kilder:
Skolelærer Peder Estensens Liv og Virksomhed samt hans Optegnelser vedkommende Stjørdalen
Jubileumsskriv Lånke kommune 1937
Tormod Røe: Stjørdal kommune 1837 – 1987 Kommunalt selvstyre 150 år
Lånkeboka
Folketellinger og tinglysningsdokumenter

RAa